Læringsdesign (instructional design) handler om planlegging av timer, temaer eller fag. Det er det lærere og andre instruktører gjør hele tida, men er gjerne satt i en større sammenheng enn planlegging av undervisningsøkter.
Tre navn er viktige her: Addie, Bloom og Biggs. Addie er ingen person, men et akronym, og står for følgende faser: Analyse - Design - Development - Implementation - Evaluation. Addie er altså et slags planleggingsverktøy. Blooms taksonomi kjenner de fleste skolefolk til. Det er (som oftest) en pyramide med ulike nivåer av måloppnåelse, veldig enkelt forklart. Den er også vårt beste "bevis" til foresatte som mener at så lenge poden har pugget alle årstallene i boka, så har han nådd alle målene og kan gå videre. Blooms taksonomi har blitt revidert, og ser nå slik ut:
Bilde hentet fra http://skalberre.blogspot.no/ via google
Biggs var et ukjent navn for meg før modul 11. Hans viktigste poeng er at alt du gjør i undervisningen din skal henge sammen. Aktivitetene elevene gjør skal være direkte rettet mot eksamen, og de skal "tvinge" alle elevene til å komme seg mot toppen av Blooms pyramide. Alle fasene av undervisningen skal være samstemt.
Men dette folkens, var ikke oppgaven en gang. Bare en måte å få oss til å tenke likt før vi starter. Nå skal det læringsdesignes!
Jeg skal forsøke å lage en skisse til opplegg for et tema på mellomtrinnet ved hjelp av Addie, og jeg skal ha både Bloom og Biggs i tankene mens jeg gjør det.
Jeg velger først et tema fra læreplanen, og siden det er valgår har jeg valgt følgende mål:
- gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg
Analysis -det første jeg må gjøre er å analysere. Jeg må analysere hva elevene kan fra vær (via før-test, quiz, samtale etc), og jeg må analysere hva målet faktisk innebærer. I følge Biggs (og flere) er det viktig at jeg bryter ned målene slik at de blir forståelige, konkrete og målbare. Jeg tenker følgende mål kan passe:
-Kunne forklare hvorfor vi har ulike partier i Norge (de mener forskjellig)
-Kjenne logo, forkortelse (der det finnes) og navn på partileder i følgende partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti, De grønne.
-Kunne fortelle om historien og oppslutningen til og noen viktige saker for ett (selvvalgt) parti. Denne kan evt vinklet lokalt siden det tross alt er kommunevalg i år.
-Kunne sammenligne to partier (historie, oppslutning og viktige saker), og formidle likheter og forskjeller.
Jeg må også analysere tiden jeg har til rådighet. 2 timer i uka i 4-5 uker er en typisk, passende periode på mellomtrinnet.
Design - denne delen kjenner vi kanskje best som "periodeplan". Jeg legger føringer for hvordan temaet skal gjennomføres. Jeg har Biggs i tankene og legger vekt på elev-aktiviteter som krever mer enn pugging. Jeg tenker en fin plan kan være 2 uker med tavleundervisning, gjennomgang av målene, lesing og oppgaver + jobbing med materiell (jeg er da montessorilærer), 1 uke med fordypningsoppgave om ett parti, ca en uke med fremføringer, og så ei avsluttende uke der elevene, gjerne to og to, sammenligner partiene de har fordypet seg i og lager f eks en veggplakat eller et blogginnlegg.
Development -her lager og finner jeg frem alt som trengs: Finner læringsstoff i bøker og på nett, lager fordypningsoppgaven og sammenligningsoppgaven. Finner og publiserer gode kilder på nett elevene kan (bør) bruke, og lager materiellet mitt. Jeg har allerede et kortmateriell med navn på partiet, fakta (historie og viktige saker), logo, og navn på og bilde av partileder, men dette må oppdateres....
Implementation - selve gjennomføringen. For de fleste lærere i Norge vil det si å selv undervise opplegget ditt, men for noen vil denne fasen innebære å trene opp andre til å kjøre opplegget ditt. Her skal også underveisvurderingen inn. I mitt opplegg vil elevene få tilbakemeldinger på oppgaver de løser (type "les og løs"), de vil få tilbakemeldinger når de jobber med materiellet (som i montessoripedagogikken alltid skal være selvkorrigerende), og det vil være muligheter for tilbakemeldinger etter fordypningsoppgaven. Sammenligningsoppgaven gir også elevene mulighet for egenvurdering; har de ikke nådd alle målene i fordypningsoppgaven vil de komme til kort når de skal sammenligne, og vil måtte søke opp mer informasjon.
Evaluation - jeg har allerede nevnt underveisvurdering, men det skal også gjøres en sluttvurdering. Kanskje har læreren samlet nok informasjon om arbeidet til hver enkelt elev underveis til å kunne gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding, kanskje trengs det ei prøve eller en quiz der elevene får bevise hva de har lært og får en avslutning på temaet (hvis du ikke legger inn en utflukt som avslutning, det anbefales!). Som montessorilærer er jeg ikke så glad i skriftlige prøver, men det finnes måter å utforme disse på som både er ok for deg og for elevene. Kanskje kan de få målene, som de kjenner fra før, og så få skrive hva de faktisk har lært? Det er også viktig at du evaluerer ditt eget opplegg og noterer deg hva som fungerte og hva som bør endres, før du lagrer det på et sted du vet du finner det igjen i 2019!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar