IKT i læring: Læringsdesign

Modul 11 i IKT i læring handler om læringsdesign. Dette er min avsluttende oppgave i modulen, og innlegget skal vurderes av en medstudent. 

Læringsdesign (instructional design) handler om planlegging av timer, temaer eller fag. Det er det lærere og andre instruktører gjør hele tida, men er gjerne satt i en større sammenheng enn planlegging av undervisningsøkter.

Tre navn er viktige her: Addie, Bloom og Biggs. Addie er ingen person, men et akronym, og står for følgende faser: Analyse - Design - Development - Implementation - Evaluation. Addie er altså et slags planleggingsverktøy. Blooms taksonomi kjenner de fleste skolefolk til. Det er (som oftest) en pyramide med ulike nivåer av måloppnåelse, veldig enkelt forklart. Den er også vårt beste "bevis" til foresatte som mener at så lenge poden har pugget alle årstallene i boka, så har han nådd alle målene og kan gå videre. Blooms taksonomi har blitt revidert, og ser nå slik ut:

 Bilde hentet fra http://skalberre.blogspot.no/ via google

Biggs var et ukjent navn for meg før modul 11. Hans viktigste poeng er at alt du gjør i undervisningen din skal henge sammen. Aktivitetene elevene gjør skal være direkte rettet mot eksamen, og de skal "tvinge" alle elevene til å komme seg mot toppen av Blooms pyramide. Alle fasene av undervisningen skal være samstemt.

Men dette folkens, var ikke oppgaven en gang. Bare en måte å få oss til å tenke likt før vi starter. Nå skal det læringsdesignes!

Jeg skal forsøke å lage en skisse til opplegg for et tema på mellomtrinnet ved hjelp av Addie, og jeg skal ha både Bloom og Biggs i tankene mens jeg gjør det.

Jeg velger først et tema fra læreplanen, og siden det er valgår har jeg valgt følgende mål:

• gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg

Dette er hentet fra samfunnsfag etter 7. trinn i Kunnskapsløftet (K06).

Analysis -det første jeg må gjøre er å analysere. Jeg må analysere hva elevene kan fra vær (via før-test, quiz, samtale etc), og jeg må analysere hva målet faktisk innebærer. I følge Biggs (og flere) er det viktig at jeg bryter ned målene slik at de blir forståelige, konkrete og målbare. Jeg tenker følgende mål kan passe:

-Kunne forklare hvorfor vi har ulike partier i Norge (de mener forskjellig)
-Kjenne logo, forkortelse (der det finnes) og navn på partileder i følgende partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti, De grønne.
-Kunne fortelle om historien og oppslutningen til og noen viktige saker for ett (selvvalgt) parti. Denne kan evt vinklet lokalt siden det tross alt er kommunevalg i år.
-Kunne sammenligne to partier (historie, oppslutning og viktige saker), og formidle likheter og forskjeller.

Jeg må også analysere tiden jeg har til rådighet. 2 timer i uka i 4-5 uker er en typisk, passende periode på mellomtrinnet.

Design - denne delen kjenner vi kanskje best som "periodeplan". Jeg legger føringer for hvordan temaet skal gjennomføres. Jeg har Biggs i tankene og legger vekt på elev-aktiviteter som krever mer enn pugging. Jeg tenker en fin plan kan være 2 uker med tavleundervisning, gjennomgang av målene, lesing og oppgaver + jobbing med materiell (jeg er da montessorilærer), 1 uke med fordypningsoppgave om ett parti, ca en uke med fremføringer, og så ei avsluttende uke der elevene, gjerne to og to, sammenligner partiene de har fordypet seg i og lager f eks en veggplakat eller et blogginnlegg.

Development -her lager og finner jeg frem alt som trengs: Finner læringsstoff i bøker og på nett, lager fordypningsoppgaven og sammenligningsoppgaven. Finner og publiserer gode kilder på nett elevene kan (bør) bruke, og lager materiellet mitt. Jeg har allerede et kortmateriell med navn på partiet, fakta (historie og viktige saker), logo, og navn på og bilde av partileder, men dette må oppdateres....

Implementation - selve gjennomføringen. For de fleste lærere i Norge vil det si å selv undervise opplegget ditt, men for noen vil denne fasen innebære å trene opp andre til å kjøre opplegget ditt. Her skal også underveisvurderingen inn. I mitt opplegg vil elevene få tilbakemeldinger på oppgaver de løser (type "les og løs"), de vil få tilbakemeldinger når de jobber med materiellet (som i montessoripedagogikken alltid skal være selvkorrigerende), og det vil være muligheter for tilbakemeldinger etter fordypningsoppgaven. Sammenligningsoppgaven gir også elevene mulighet for egenvurdering; har de ikke nådd alle målene i fordypningsoppgaven vil de komme til kort når de skal sammenligne, og vil måtte søke opp mer informasjon.

Evaluation - jeg har allerede nevnt underveisvurdering, men det skal også gjøres en sluttvurdering. Kanskje har læreren samlet nok informasjon om arbeidet til hver enkelt elev underveis til å kunne gi en skriftlig eller muntlig tilbakemelding, kanskje trengs det ei prøve eller en quiz der elevene får bevise hva de har lært og får en avslutning på temaet (hvis du ikke legger inn en utflukt som avslutning, det anbefales!). Som montessorilærer er jeg ikke så glad i skriftlige prøver, men det finnes måter å utforme disse på som både er ok for deg og for elevene. Kanskje kan de få målene, som de kjenner fra før, og så få skrive hva de faktisk har lært? Det er også viktig at du evaluerer ditt eget opplegg og noterer deg hva som fungerte og hva som bør endres, før du lagrer det på et sted du vet du finner det igjen i 2019!

Nytt i dag: Dipity

Tror det er mange muligheter her :) www.dipity.com

iMovie -SE HVA JEG KAN!

Jeg har lært å lage filmer med iPhone og iMovie! Det var langt over middels morsomt å få til. Resultatene blir på ingen måte perfekte ennå, men det er grådig enkelt å lage noe som blir bra nok. Bare se her: https://www.youtube.com/watch?v=UYQE7PReulQ

IKT i læring: Formativ bruk av digitale tester - et eksempel

Dette innlegget er et arbeidskrav i MOOC'en IKT i læring, og er del to av et større arbeidskrav. Innlegget skal "bedømmes" av en medstudent. Bildene/screen shot'ene drister seg ut i margen, i alle fall i min nettleser, men heller det enn at det blir så knotete smått å lese.

Som jeg nevnte i forrige innlegg, skal jeg nå beskrive en måte å bruke digitale tester formativt i praksis. I forrige innlegg finner du dette som variant 3, og det er et opplegg jeg har gjennomført med mine elever på 5. og 6. trinn i engelsk.

Temaet vi har jobbet med i engelsk, som i flere andre fag, er det gamle Egypt/ancient Egypt. I engelsk har elevene blant annet brukt denne nettsida til lesing og oppgaver. Mot slutten av temaet fikk elevene i oppgave å lage spørsmål til ei avsluttende prøve vi hadde rett før vinterferien. Prøva i seg selv var altså summativ, men arbeidet med å komme dit var i høyeste grad formativt! Vi samlet spørsmålene i en EtherPad:

EtherPad har vi brukt før, og elevene er fortsatt fascinert av mulighetene. Noen er litt for fascinert, og er mest opptatt av chat'en og at de kan fjerne det andre har skrevet.... 

Elevene måtte ta stilling til hva som var gode spørsmål, og de kunne hele tida se hvilke spørsmål som kom til å komme på prøva og hva de måtte lære før den tid.

Til slutt hadde jeg en liten spørsmålsbank å ta utgangspunkt i. Noen elever hadde nok trengt mer tid til dette arbeidet, det må jeg huske til neste gang. 

Elevene visste altså hele tida hvilke spørsmål som kunne komme på prøva, og de visste også at jeg ikke kom til å ta med alle. 

Selve prøva lagde jeg i et Google skjema, da vi ikke har noen LMS. Vi har brukt Google skjema til prøver i engelsk tidligere, så elevene er kjent med formen. En av fallgruvene ved å bruke dette verktøyet er at du må huske å lage et åpent tekst-spørsmål der du spør om elevens navn! Dette kan unngås/sikres ved at elevene logger seg inn via mailen sin, men dit er ikke vi kommet ennå... 

Bortsett fra spørsmålet om navn, forsøkte jeg å ta med både åpne og lukkede spørsmål:

Lukket spørsmål med 3 alternativer og bilde-hjelp

Lukket spørsmål med alternativer, som jeg tenkte alle kom til å klare. Det stemte ikke helt...

 Lukket spørsmål uten alternativer

"Fryktelig" åpent spørsmål der de sterke får en mulighet til å briljere

Google skjema som prøveverktøy har lav brukerterskel; det er enkelt å ta i bruk både for lærer og elever. Et ankepunkt er imidlertid tilbakemeldingene det gir. Elevene får ingen umiddelbar tilbakemelding, og jeg synes svarsida gir læreren en ganske rotete oppsummering:

Du kan få se resultatene oppsummert,

eller sortert etter hver enkelt elev

I ettertid så jeg også at en elev ikke hadde klart å levere prøva, mens en annen hadde levert to ganger. Men, så sant eleven klarer å levere, får du som lærer en grei oversikt over elevenes svar. 

Tilbakemeldinger fra kolleger på dette opplegget (det er meningsløst å vurdere prøva alene) er at dette er en god måte å skape variasjon og motivasjon. Min tilbakemelding til kollegene igjen må være at å sette i gang å lage formative prøver i Google skjemaer ikke er vanskelig i det hele tatt, og at det fører til god læring for elevene om det brukes gjennomtenkt. For ferske lærere eller lærere som ikke kjenner elevene sine godt, vil jeg si at det er en stor trygghet med ei formativ prøve for å ha kontroll på ståa. Bare husk at variasjon er viktig!

Dette var altså ei summativ prøve, men veien til prøva når elevene får lage spørsmål selv er altså formativ. Elevene har hele tida oversikt over hva de må kunne til prøva, og de får god trening i å plukke ut hva som er viktigst av det de leser. Å ha prøve var heller ikke så skummelt når elevene visste hvilke spørsmål de kunne få. Om elever på 5. og 6. trinn er modne for å lage gode spørsmål er et relevant spørsmål. Ikke helt ennå, men det kommer! 

Så er det jo mye mulig at vi tar prøva igjen etter ferien, så kan vi se om lærdommen bare sitter til prøva eller om den blir værende litt lenger :)

IKT i læring: Formativ bruk av digitale tester

Dette innlegget er et arbeidskrav i MOOC'en IKT i læring, og er en del av et større arbeidskrav. Innlegget skal "bedømmes" av to medstudenter. Og igjen, beklager tekst-tungt innlegg....

Vi skiller mellom to hensikter med tester: Formative tester brukes for å planlegge veien videre både for elev og lærer. Også kjent som "vurdering for læring". Summative tester brukes for nettopp å oppsummere hva som sitter igjen av kunnskap etter en periode, et tema eller et helt fag. Eksamen er et typisk eksempel på dette. Summative tester er kjent som "vurdering av læring".

Testing er generelt noe vi ikke er så glade i i montessoriskolen. Dette tror jeg kommer av to ting: Først så handler det nok mye om den tradisjonelle bruken av summative tester. At en voksen skal bedømme (eller sette i bås) et barns arbeid kun basert på prestasjonen av en skriftlig prøve, klinger ikke godt i en montessorilærers ører. Grunn nummer to er av en mer praktisk art: I montessoriskolen jobber sjelden mange barn med det samme temaet samtidig. Allikevel; montessorielever skal sitte igjen med samme kunnskaper og ferdigheter etter 7. trinn som elever i den offentlige skolen. Veloverveid og kreativ bruk av formative tester kan passe inn i vår pedagogikk, og kan faktisk føre til større motivasjon, læringstrykk og bevissthet også for våre elever.

Jeg skal nå skissere tre måter å bruke formative tester i undervisningen. Jeg underviser engelsk, mat og helse og elevråd på 5.-7. trinn i år, så oppleggene vil bli lagt til engelskfaget, men jeg vil prøve å skrive såpass generelt at ideene også vil kunne tas med til andre fag. Det skal handle om digitale tester, men med små tilpasninger vil du også kunne gjøre dette fullstendig analogt! Jeg har ikke tilgang på noen LMS, så jeg kommer ikke til å skrive konkret om hvordan man kan lage testene. Jeg har hatt mest hell mer å bruke Google skjemaer så langt, men har også hørt at Socrative kan fungere. Kahoot får jeg IKKE til!

1. For mange elever kan det være både bevisstgjørende og motiverende å teste hva du kan før du begynner å jobbe med et tema. Om du skal ha felles oppstart på et tema kan dette gjøres med hele klassen/gruppa samtidig, men det kan også legges inn (med link) som første eller andre kort i et kortmateriell om temaet er noe elevene jobber med når det passer dem.

De siste åra har jeg blitt veldig opptatt av å bevisstgjøre elevene på hva jeg (dvs læreplanen, ofte...) forventer av dem. Dette kan gjøres ved å vise dem målene i læreplanen, men kan også fint gjøres ved hjelp av en test. Om du velger en digital test, kan du også lett tilpasse forventningene til hver enkelt (f eks elever med IOP) eller til hvert enkelt trinn om du underviser fådelt.

Målet med en slik oppstart-test blir altså å bevisstgjøre elevene på hva de kan, og hva som forventes av dem. Så må du som lærer legge oppløpet videre etter svarene du får på testen. Kanskje kan noen alt allerede og trenger større utfordringer, og kanskje har du elever som må starte på et mye lavere nivå enn du hadde tenkt. En slik før-test er spesielt bra for deg som har elever du ennå ikke kjenner så godt! Jeg har brukt denne typen tester både på grammatiske temaer som a/an, og videre temaer som "ancient Egypt". Så langt synes jeg at de helt konkrete grammatiske testene har gitt meg som lærer mest, mens testene om større temaer har gitt elevene mer motivasjon og lærelyst.

2. Man kan også se for seg å lage en test som elevene kan ta så mange ganger de vil mest de jobber med et tema. Slik kan de selv få en bekreftelse på om de er på riktig vei, og når de kan "nok" etter lærerens og læreplanens krav. Jeg har ikke forsøkt dette selv ennå, og vet ikke helt hvordan jeg skal kunne få det til i praksis uten LMS. Google skjemaer gir ingen umiddelbar tilbakemelding til elevene på ståa... Jeg kan også se for meg en annen fallgruve i et slikt opplegg: Det vil være viktig at elevene får samme type spørsmål hver gang, men ikke det samme! Hvis elevene får de samme 10 (15, 20) spørsmålene hver gang vil de fleste nok kun øve på det de vet de blir spurt om, og lage sin egen variant av "teach to the test". Dette er ikke heldig. Mange LMSer har mulighet for å lage tester med tilfeldig uttrekk av for eksempel 10 av 50 spørsmål, og en slik type test vil være en glimrende anledning for å bruke denne funksjonen. Med en slik test, godt laget, vil elevene få tilbakemeldinger på hvordan de ligger an så ofte som de ønsker, og den bør også gi muligheter for deg til å følge med.

3. En tredje måte å bruke formative, digitale tester som en integrert del av undervisningen, er å la elevene selv få lage spørsmålene til en summativ test på slutten av et tema. En snasen hybrid-løsning her, altså! Dette har jeg nylig forsøkt i engelsk med 5. og 6. trinn, og jeg forklarer det bare veldig raskt her, så kommer det et større innlegg om nettopp denne om ikke lenge.

Vi har jobbet med "ancient Egypt", med blant annet lesing og oppgaver fra http://www.historyforkids.net/ancient-egypt.html . Mot slutten av perioden, og etterhvert som de har jobbet, har elevene lagt inn spørsmål til ei summativ prøve i en EtherPad. Så brukte jeg spørsmålene elevene laget, til å lage ei oppsummerende prøve rett før ferien. Dette ble veldig kort forklart, et eget innlegg kommer om dette om kun kort tid!

Å bruke "åpent innhold" i undervisninga - et eksempel

Dette innlegget er et arbeidskrav i MOOC'en IKT i læring. Innlegget skal "bedømmes" av to medstudenter. Denne gangen er teamet "åpent innhold", altså ressurser som ligger tilgjengelig for alle på nett, enten hele opplegg eller deler som du tar med inn i et større opplegg.

Denne gangen skriver jeg om et tenkt opplegg. I løpet av torsdag er det forhåpentligvis prøvd ut i engelsk med 5.-7. trinn.

Vi går inn i året store same-uke, som krones med samefolkets dag på fredag 6/2. I engelsk vinkles temaet ofte mot natives. Det er et grådig stort tema, men i år rekker vi ikke så mye. Målet med opplegget er at de elevene skal kjenne begrepet natives, at de skal vite at samene er et urfolk i Norge og at indianerne er et urfolk i USA, og at urfolkenes språk mange steder i verden er i ferd med å forsvinne.

Lærere forventes ofte å være uendelig kreative, men man trenger faktisk ikke å finne opp kruttet på nytt hver gang! Sannsynligheten er stor for at noen har undervist noe av det samme som du har tenkt tidligere, det store spørsmålet er om opplegget har blitt delt på nett og dermed gjort tilgjengelig for andre. Der har vi en jobb å gjøre i den norske skolen! Vi mangler kanskje gode delingsarenaer; ndla.no finnes ennå ikke for grunnskolen, og delogbruk.no synes jeg ved første øyekast at ser rotete ut. Det finnes et ukjent antall facebook-grupper, og forumer for eksempel i denne MOOC'en. Jeg synes det er vanskelig å få oversikt.

Siden jeg var på jakt etter stoff til en engelsktime, behøver jeg ikke å begrense søket til norske ressurser. Valget har falt på denne fra ed.ted.com : http://ed.ted.com/featured/IoaUQzbC (Her skulle jeg fått til en pen, snasen embed'ing. Tips mottas med takk!) Når jeg søker etter ressurser på engelsk er mitt viktigste kriterium at språket er enkelt og snakkes tydelig, og denne videoen treffer godt på dette. 

Planen er å først snakke om begrepet natives; at samene er urbefolkningen i Norge, og at i USA er det indianerne. Enkelte samiske språk er i ferd med å forsvinne, dette tar jeg det for gitt at norsklærerne har snakket om tidligere i uka. Dette gjelder også for noen indianer-språk, blant andre Wukchumni. Videoen har enkelt språk, og de fleste kommer til å få med seg det meste. Min filosofi om det å lære nye språk er at det er helt greit å ikke forstå alt, bare jeg sørger for at alle får med seg hovedpoengene. 

Siden vi ikke har PCer til alle, og nettet ikke er så glad i at mange er pålogget samtidig, tenker jeg at vi tar Think-spørsmålene sammen på den digitale tavla. Dette kan også være greit for de som ofte får litt panikk når de ikke forstår alt. Timen er kun 45 minutter, så som en avslutning er planen å vise Dig deeper-innholdet, for så å legge ut link til det på bloggen vår. Så kan de som synes det var spennende få lov til å "grave seg lenger ned" i innholdet, men de som synes filmen var vanskelig nok, eller som ikke tente på temaet, ikke MÅ gjøre noe mer med det når timen er ferdig.  

Den digitale gloseprøva

Dette innlegget er et arbeidskrav i MOOC'en IKT i læring. Innlegget skal "bedømmes" av to medstudenter.

Dette innlegget skal handle om et digitalt vurderingsopplegg. Helt nøyaktig sa nok oppgaven "et digitalt vurderingsopplegg som har vært vellykket", jeg er ikke helt overbevist om at opplegget mitt treffer der, men her kommer det altså: 

Jeg ville forsøke å ha ei digital gloseprøve med mine engelsk-elever på 5. og 6. trinn. Våre digitale forutsetninger er et klassesett med bærbare PCer, trådløst nettverk som stort sett fungerer, ingen LMS (learning management system) og svak tradisjon og lite erfaring med bruk av digitale hjelpmidler hos både lærere og elever. Elevene begynner å bli vant til å finne linker og oppgaver på bloggen vår www.567ems.wordpress.com som vi lærerne bruker som delingsarena.

Rent pedagogisk: Jeg synes ikke ei gloseprøve er en god vurderingssituasjon. Eller, gloseprøver kan vise måloppnåelsen på en bitteliten del av det vi har holdt på med i engelsktimene, men måler på ingen måte helheten. Fordelen med ei gloseprøve er at den gir et konkret og enkelt forståelig resultat for elevene, og de finner ganske enkelt ut hva de må gjøre for å oppnå bedre resultater neste gang. For å kunne vurdere elevenes ståsted og fremgang, tar jeg utgangspunkt i mye mer enn ei gloseprøve. Jeg ser først og fremst på arbeidet de gjør i timene (vi er en leksefri skole), noen ganger har jeg kartleggingsprøver før vi setter i gang med nye temaer i grammatikk, og montessorimateriellet gir både elvene og meg gode tilbakemeldinger på ståa.

Målet med denne gloseprøva var å minne elevene på hvilke ord og uttrykk vi har jobbet med dette halvåret, og å vise dem at jeg bryr meg om de jobber med ordene eller ikke. Dette skulle altså være en slags oppsummering for elevene, halvårsvurderingene var allerede skrevet, uten at elevene visste det :) I tillegg var jeg nysgjerrig på om de husker ord de jobbet med for 2-3 måneder siden. 

Når jeg trenger hjelp til noe digitalt, stiller jeg ofte spørsmål på facebook, og tag'er evt venner som jeg tror kan vite noe om det. På spørsmål om digitale gloseprøver utenfor, fikk jeg tips om kahoot og google skjemaer. 

Jeg syntes kahoot så gøy ut, og satte i gang. Jeg la inn 20 ord/uttrykk, og tre svaralternativer til hvert. Da tester ikke prøva rettskriving, men om eleven kjenner og husker ordet. Slik unngår jeg at "svake" elever blir usikre og lei seg. Da kahoot'en var ferdig, kom jeg liksom ikke videre. Jeg prøvde å ta prøva sjøl, og enten registrerte den ikke at jeg svarte, den ga meg ikke poeng eller så gikk tida rett og slett ut selv om jeg hadde trykka på svaret mange ganger. Sånt er SÅ irriterende!

I tillegg var opplegget med pinkoden ganske tungvint, synes jeg. Jeg og (stakkars) mannen min forsøkte både fra elevPC'er, iPad og egne PCer, alt var like håpløst.Jeg sendte link til en god hjelper som har brukt kahoot mye i studiet, men aldri laget selv. Hos ham fungerte det bra.  Men, skal jeg tørre å sette igang noe jeg ikke får til å fungere selv, da? Niks.

Følte meg ikke som noen vinner...

I sinne la jeg inn de samme oppgavene i et google skjema. Elevene mine bruker ikke mail, og er langt unna å ha noen google-konto, så jeg brukte lang tid på å skjønne hvordan de skulle kunne identifisere seg. Facebook-vennene var upraktisk stille. Jeg endte på å lage et åpent spørsmål til slutt, der det stod "Navn:". Det betyr at elevene kan jukse hvis de absolutt vil, men jeg må velge å stole såpass på dem. 


Vi satte i gang en torsdag formiddag. Link til skjemaet lå på bloggen vår http://567ems.wordpress.com/2014/12/11/gloseprove-56/ De aller fleste elevene valgte å starte med denne oppgaven med en gang, noe som førte til litt overbelastning på nettet. Noen måtte rett og slett smøre seg med tålmodighet, og det ga meg muligheten til å rekke å hjelpe alle som faktisk kom inn. 

Elevene forstod skjemaet enkelt, det var bare helt på slutten når de skulle skrive navnet sitt og trykke "send" at de måtte spørre for å være sikre på å ikke gjøre feil. Det falt dem ikke inn å jukse med navnet. En liten forvirring lå det også i at skjemaet ga dem beskjed om at "100% Du klarte alle oppgavene". De var ganske sikre på at det betydde at de hadde fått alt rett, men det betyr jo bare at de hadde svart på alle oppgavene. Jeg finner ikke noe sted å endre på dette, men mulig det finnes. 

En del elever valgte å helgardere, og valgte to alternativer på samme oppgaver. For mange elever var det faktisk vanskelig å velge mellom for eksempel alternativene Chrismas/Cristmas/Christmas. Det var særlig de "sterke" elevene som endte i valgets kvaler her, og de fikk virkelig tenkt seg om med tanke på staving. Bra! Generelt oppdaget jeg at mye kan testes i en flervalgsprøve. Oppgaven der elevene skulle finne ut om "Været" oversettes med "Weather" eller "The Weather" ga meg et bilde på hva elevene har fått med seg om ubestemt og bestemt form. Jeg fikk også testet dem på entall og flertall. Det tredje alternativet var ofte vanskelig å finne på da jeg lagde prøva, og jeg ente ofte opp med noe skikkelig tull. Det skulle vise seg at elevene syntes det var rasende festlig :)

Den største fordelen jeg ser ved å gjøre gloseprøva digitalt, er motivasjonen hos elevene. Elevene på 7. trinn som har en annen engelsklærer satt ved siden av og hadde lyst til å ha prøve de og! Oppsummeringene som blir laget kan også være fine for å se helheten, hvilke grupper av ord og uttrykk er det gruppa som helhet sliter med?

Oppsummeringa av hver enkelt elev sine resultater synes jeg ikke var så oversiktlig. På dette synes jeg faktisk at tradisjonelle gloseprøver på ark er enklere å forholde seg til. 

Jeg fikk også med resultatet fra min test-runde, og klarte ikke å bli kvitt det. Det burde jeg nok gjort før elevene satte i gang. 

En åpenbar fordel med digital gloseprøve er så klart at det blir mindre papirsøppel av det. Samtidig er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg skal få gitt hver enkelt elev sitt resultat, og hvordan det så eventuelt kan kommuniseres til foresatte. Det er enklere på et ark... Vi skal se på oppsummeringen i neste engelsktime, og gjennomgå hva som er riktige svar. Så får det være tilbakemelding god nok for denne gang. Ideelt sett skulle jeg kunne "fortalt" skjemaet hvilket alternativ som var riktig, og elevene skulle fått tilbakemelding med en gang eller når prøva var levert. Det var dette jeg likte med kahoot. Kanskje det blir et forsøk til når irritasjonen har lagt seg?

IKT i skolen: Klasseblogg

Dette innlegget er et arbeidskrav i MOOC'en IKT i læring. Innlegget skal "bedømmes" av to medstudenter i kommentarfeltet.

(Beklager på forhånd for et bildeløst innlegg -se for deg søte barn med PC!)

De tre siste årene har jeg opprettet en klasseblogg for klassen/gruppa mi. 

2013/2013, 4. og 5. trinn: Klassetreet 

2013/2014, 5.-7. trinn: Favorittbok

2014/2015, 5.-7. trinn: Linkeblogg

Det er mange fordeler med en klasseblogg:

-Deling av linker. I år jobber jeg på en skole uten LMS (learning management system). Det er heller ingen selvfølge at elevene her (5.-7. trinn) har en egen mailadresse. Vi måtte derfor finne andre måter å dele linker og nettsider vi ønsker at elevene skal bruke. Det går selvfølgelig an å dele ut eller henge opp en lapp med linker, men jeg synes det gikk unødvendig mye tid til å hjelpe elevene til å få med alle bokstaver og tegn... Slik ble klassebloggen www.567ems.wordpress.com til. Denne bloggen er altså i første omgang en samling linker, og ikke et sted der elevene får skrivetilgang. Bloggen ligger åpen for alle, så langt har det gått bra. Det KAN bety at uvedkommende kan begynne å skrive i vår EtherPad med ord om kroppen, men jeg tror det er relativt uinteressant for de aller fleste. Om det skulle skje, avslutter vi bare EtherPad-oppgaven, og kanskje vi får tatt oss en prat om sikkerhet på nett samtidig. Linkebloggen er kanskje det bloggformatet jeg er minst fornøyd med, men også det mest nødvendige.

-Variasjon. For noen elever blir oppgaver mer spennende med en gang de foregår på nett, samme hvor ulogisk det egentlig er. De gjør jo nøyaktig  det samme som på papir, for eksempel EtherPad-oppgaven jeg har beskrevet tidligere. "Marte, kan jeg få fortsette å oversette ord hjemme i kveld?" Enough said!

-Involvering av de hjemme. Jeg jobber på en leksefri skole. Det krever altså mer av foresatte å holde seg oppdatert på hva ungene holder på med på skolen. Bloggen kan være et sted foresatte kan gå inn en gang i blant for å kikke, eller elev og foresatte kan kikke innom sammen i løpet av ettermiddagen. Da jeg drev bloggen om klassetreet jobbet jeg på en utenlandsskole, og via bloggen kunne besteforeldre og andre i Norge følge med på hva vi holdt på med. Elever på ferie midt i skoleåret kikket innom, og jeg oppdaterte også på hvordan det gikk med treet mens elevene var på påskeferie. 

-Følge med på ting over tid. Klassetreet skrev vi i utgangspunktet om hver uke, hele skoleåret igjennom. Det er klart det ble mye drøvtygging, og det var en utfordring for meg å finne et nytt fokus hver uke gjennom hele vinteren.... En elev hadde i oppgave å studere og følge med på treet hver uke, og å blogge om det på fredag. Jeg kan ikke si noe annet om at resultatet ble veldig søtt. Det var veldig nyttig for oss å bla bakover i bloggen for å se treets utvikling. Å huske mange måneder tilbake og se de store linjene trenger elever på barneskolen hjelp til. 

-Skriveglede! I fjor skrev vi en bok-blogg, der vi skrev bokanmeldelser og korte anbefalinger. Og plutselig var det noen som gledet seg til å skrive, og skrev mye lenger og bedre enn de pleide. Disse elevene skrev mye på PC til vanlig, så dette kom nok av at noen skulle se på arbeidet. Denne effekten slo selvfølgelig ikke ut hos alle, men det er langt mellom de undervisningsoppleggene som treffer alle elevene på en gang. Bloggingen traff noen, for andre var det helt som en vanlig skriveoppgave. Favorittbok-bloggen hadde for øvrig fungert mye bedre på et sted med et stort bibliotek!

-Digital trening. Jeg har endt opp på wordpress-plattformen tre ganger på rad. Dette kommer nok av et snev av latskap fra min side. Jeg mener allikevel at en del funksjoner, som å laste opp bilder, lage linker, og poste innlegg er nokså like fra plattform til plattform. Det sies ofte at unger i dag er så drevne digitalt og tar slike ting instinktivt. Det  har ikke stemt i de tre gruppene jeg har blogget med. De er ikke så redde som voksne kan være, men de trenger å øve på slike ting. Jeg kunne godt tenkt meg å få mer ut av kommentarfeltet, det har så langt blitt litt stemoderlig behandlet. Det skal jeg jommenmeg prøve å få til! :) 

IKT i skolen: Mitt første møte med EtherPad

I MOOC'en (=Massive Open Online Course) IKT i læring har jeg de siste ukene blitt kjent med for meg nye, digitale hjelpemidler. Blant annet har jeg fått prøve å lage skjermopptak med Jing, og jeg har fått stifte bekjentskap med EtherPad (jeg har brukt Høgskolen i Sør-Trøndelag sin versjon, her). EtherPad er et enkelt dokument som tåler at flere skriver samtidig. Hver deltaker kan legge inn navn og velge seg en farge, slik at alle kan se hvem som skriver hva. Glimrende til ulike typer samskriving, med andre ord.

For meg er det viktig at det jeg gjør i MOOC'en raskt kan tas i bruk i klasserommet. Jeg har lite undervisning i år, så 5. og 6. trinn på finne seg i å være prøvekaniner. Rammene mine er altså kort fortalt, for de som ikke kjenner meg: 11 elever på 5. og 6. trinn, på sprikende nivå både i engelsk og digitalt. Skolen har et klassesett med bærbare datamaskiner som ofte er ledig, og vi har digital tavle i klasserommet.

Hele skolen har kroppen som tema, så det var naturlig å ta utgangspunkt i dette. Jeg gjorde klar en EtherPad med en del norske ord om kroppen, som jeg ønsket at elevene skulle oversette til engelsk.

Bildet er tatt med Jing (og blir veldig smått...)

Jeg laget så en instruksjonsvideo med Jing: http://screencast.com/t/FXSZcbXk1ZuL Jeg trodde jeg hadde forberedt meg grundig før jeg satte i gang, men det skulle vise seg at jeg godt kunne ha gjort forberedelsene enda grundigere. Det ble en del ekstra lyder på opptaket siden jeg ikke har noen ekstern mikrofon, og jeg kunne sikkert gjort et opptak til av videoen, men skitt au. 

Så la jeg ut link til både EtherPad'en og videoen på bloggen vår. 

Bloggen har vi i mangel av andre steder å dele linker

I engelsktimen trengte elevene ingen annen introduksjon enn "Gå inn på bloggen, resten finner du der". Jeg skjønte fort at jeg burde ha lagt linken til videoen øverst av de to linkene. Unger klikker visst automatisk på den første linken, det burde jeg ha tenkt på... Det var et absurd øyeblikk da stemmen min begynte å strømme ut fra elevmaskinene!

7-8 elever jobbet i EtherPad'en samtidig, de resterende gjorde ferdig arbeidsark eller surret seg inn på glosetyggeren. Mange elever syntes det var fryktelig rart å kunne se hva de andre skrev samtidig, og trodde det måtte være noe feil. Noen måtte selvfølgelig benytte seg av muligheten til å fjerne det jeg eller andre hadde skrevet. Det var vanskelig å finne ut hvem som holdt på med det, men det sluttet å være morsomt ganske rakst. For mange var chat'en det mest spennende. Chat-funksjoner finnes det snart over alt, så dette må da være et tegn på at elevene ikke er så"digitalt bevandret"? Etter hvert klarte de fleste elevene å ha fokus på oppgaven; å oversette fra norsk til engelsk. Etter som ordene ble oversatt, begynte noen å legge til flere ord på norsk som jeg ikke hadde tatt med. Slik ble ordlista vår nivå-differensiert. 

Mine ord i knall grønt. Rompe og pupper er veeeldig flaue ord når du er 10-11 år :)

Timen var morsom, og vi lo mye. Særlig når to elever startet på ord samtidig, slik at pupper - boobboobs, var det vanskelig å holde latteren tilbake. Det er fortsatt en vei å gå før elevene ser alle mulighetene som EtherPad og andre samskrivingsverktøy gir, men jeg tror det vil gå seg til etter som jeg forandrer formen på oppgaven. Neste gang kan de kanskje få i oppgave å skrive en sammenhengende tekst sammen? Det er også et alternativ å dele elevene inn i grupper. Det hadde vært mye enklere å få til om jeg kunne sendt linker til de ulike EtherPad'ene til elevene på mail, men det skal nok la seg gjøre via bloggen også. 

Et hjertesukk: 16 personer kan jobbe i et EtherPad-dokument samtidig. Hvorfor i alle dager finnes det da ikke 16 ulike farger? Makan.

Min plan videre er å sørge for at hele lista blir oversatt, for så å printe den ut via Word. Elevenes plan er å møtes på chat'en i kveld. Akkurat det er jeg litt spent på....