Borge brass band

Onsdag forrige uke var siste øving med BBB, søndag var siste spilleoppdrag. Hva skal jeg finne på i kveld, da?

Bilde fra en tidligere konsert, lånt fra Lofotposten

For det er noe med korps, altså. Selv om uka kanskje har vært dritt, så kan du bruke noen timer for eksempel hver onsdag på noe helt annet. Kanskje går det dritt på øvelsen også, det er mye mulig, særlig hvis du øver for lite hjemme, men stort sett kan du le av det og prøve på nytt. Ingen mener at du ødelegger livet deres hvis du skødder på den a'en, det går helt fint! Og ofte opplever du mer mestring enn skødding, både sjøl og i fellesskap med de andre i korpset. Det er faktisk mye verdt, det, selv i voksen alder. 

Det er tungt å drive korps, særlig i utkant-Norge, men du får så mye igjen for innsatsen du legger ned med øving, styrearbeid og dugnader. Og folk setter pris på at du gidder! Som en bonus til deg sjøl: de timene du har jobbet for korpset har du antakelig ikke tenkt på jobb eller (andre) dumme ting en eneste gang.

Midt i all øving og jobbing med besetning og regnskaper møter du mye bra folk i korps. Du treffer de som er enige med deg i at det er artig å få til ting sammen og at det er verdt å ofre fritid (og mye annet) for å komme på øving. Selvfølgelig møter du de som bare dukker opp når det passer dem også, men ganske fort oppdager du hvem som er til å stole på. Antakeligvis er disse folka også til å stole på på andre områder, og definitivt verdt å ta ekstra vare på. Borge brass band, og særlig den harde kjernen som har møtt opp på hver eneste øving, dugnad og møte og ikke bare på konsert: Dere vil bli savnet!  

Littegrann intern denne, sånt får man også i korps!