Vi hadde ikke veldig mange planer for Venezia-turen vår, bortsett fra Eivinds store drøm om glassblåser-øya Murano. På 3 dager kunne vi heller ikke rekke så mye, og avslapping på det superduperflotte hotellet vårt stod høyt på min liste. I tillegg til gelato, pizza, pasta og cappuccino :)
Kristi himmelfartsdag tok vi turen til Murano med bussbåt. Markus-plassen og bussbåt-stoppene var hardstappet av turister denne dagen, da var det desto deiligere å komme frem til Murano! Det var turister her og, ja, men mange færre, og generelt en roligere stemning. Ingen gondoler i kø, og ingen som skulle selge oss roser, leker, t-skjorter og annet ræl. Murano var på mange måter sånn jeg drømmer om at Venezia skal være:
Vi fikk vært på glassmuseet, sett den blå glass-kunst-tingen og kikka i butikker med både "turist-glass" og kunstglass. Vi fant derimot ikke noe egnet sted til å faktisk se glassblåsing, men Mannen tok det nokså pent.
Ellers fant vi fort ut at restaurant-tilbudet på hotellet ga relativt lite for pengene når poenget var å bli mett, og ikke å spise mest mulig fancy. Hotellet på dagen og sentrum på kvelden ble en god løsning! På dagtid er sentrum varmt og fullt... Pizza og pasta er obligatorisk, og i bakgatene litt utenfor turist-attraksjonene (Markusplassen og Rialto-broen særlig) er det ikke skrekkelig dyrt. Å gå seg bort med vilje skulle vise seg å være litt vanskelig, men det ble noen fine rusleturer!
Tjukka på feri'....
Arrivederci!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar