Klokka 14.00 var alt så klart som det kunne bli. Brudepikene June, Martina og Mari, jenter fra klassen min, hadde tilogmed fått sløyfebånd i livet fløyet inn fra Norge. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om det var de eller jeg som var mest spent i dette øyeblikket...
Pappa var med, litt spent han også tror jeg. Det ble aldri sånn at vi fikk valset senere på kvelden, så jeg er glad for at vi gikk sammen opp midtgangen.
Kjoleslepet i all sin prakt. Ett av de få bildene der hele slepet synes.
Sjømannsprest Dag var i tillegg til å være prest fotballkamerat med Eivind og pappa i klassen min. Han holdt en helt fantastisk seremoni; morsom, alvorlig og personlig. Roppert ble også tatt i bruk :)
Mari og Eigil leste tekst i kirka. En annen Mari spilte kornett til salmene, Pål Anders spilte Gabriels obo, og Elina var organist. Så hyggelig at alle roller ble bekledd av venner og familie!
En velsignelse i kirka er til forveksling lik en vielse. Vi hadde ikke egne løfter, men gjentok etter Dag (det hadde vi øvd mye på, det hadde vært sååå flaut å gjøre feil!). Sindre var ringbærer, og vi fikk heldigvis ringene på sånn omtrent i allefall.
Ute hadde en smart mamma sørget for såpebobler, og vi fikk mengder av gratulasjoner og klemmer. Det ble også tatt en hel del bilder.
Littegrann slitne av å smile :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar