Jeg -en periodeblogger

Det er fremdeles glatt. I dag kom jeg faktisk ikke opp til Granvang. Men stort mer har i grunn ikke skjedd siden sist...

I dag var vi på Roa og feiret Ann Kristin sin 30 (!!!) -årsdag. Fikk putta i Lars Martin (min snart to år gamle fetter) en anselig dose twist (som han trur heter kokos...), da ble han ganske interessant etter hvert gitt! Det var i grunn litt ålreit å bare kunne reise igjen. Men han er jo i en utrulig artig alder da! Han hermer garantert et av ordene du sier til ham, men ikke nødvendigvis det siste. Som i: I alle dager, hva er det du har der? "Dager!" Andre høyfrekvente ord i dag var tøy (sukkertøy), tæll (et til takk), kokos (twist), åk (tog), gul (de blå sokkene mine var gule, vi trur det kom av en gul bil som hadde vært der før på dagen), Kari og Maren (han klarer ikke å huske navnet mitt!), suss (når Martin susser Maren mens sjokolade og sikkel renner, fra Martin altså, det er morro det), bolle (alt som er pakket inn i gråpapir er boller fra Shell...), og Malin romme nåddi låv (jeg har vært på rommet ditt, Malin, og sett på Noddy-video, men jeg hadde fått lov altså).

Kvelden ble nok en gang tilbrakt på Granvang sammen med Jaren og NM-stykket Journey to the centre of the earth. I følge Morten dirigent så er det bare bakrekka som gjør at vi ikke er et vinnerkorps nå... Korpset var ikke akkurat "topp-tungt", siden det tydeligvis foregikk ett eller annet på musikkhøyskolen, men det var helt ålreit allikevel. Og sånn skal vel resten av helga gå for seg også. Får muligens overnattere i mårra, så må egentlig rydde litt, men det frister ikke no jøtt akkurat nå. I mårra tidlig, kanskje!

Glatt!

Utrolig festlig... I går strødde jeg ute på gårdsplassen min. Ganske mye faktisk, så jeg i dag da det ble lyst ute. Men i dag, da skulle det jommen meg snø oppå! For det første så ser man jo ikke hvor det er strødd, og det virker som det på en el anna måte har forsvunnet i snøen (Kan det skje?). Så etter øvelse i dag kom jeg jommen ikke hjem! Bilen ble stående akkurat i innkjøringa fra gutua, akkurat så langt ut at ingen kunne komme forbi (godt den ble stående, og ikke fortsatte å skli...). Nabo Åse prøvde å dytte bilen og meg inn på der det var strødd, vi har da litt kvinnelig stolthet, men nei da. Det var i grunn like greit å ringe pappa først som sist. Det var litt nedtur, men det funka i allefall. Nå står bilen trygt plassert på gårdsplassen til Åse. Så da er det bare å begynne på grue seg til å kjøre ut igjen i mårra. Ned kommer man jo som kjent alltid, men jeg er ikke så innmari interessert i å havne i grøfta i mårra tidlig. Er det greit å være borte fra jobb fordi man ikke tør å prøve å komme seg ut på riksvegen ? (det er forresten et kapittel i seg selv å spinne seg ut på riksvegen i ei litt for lita gløppe i traffikken...)

Ønskeliste akkurat nå:

1. Leilighet og jobb helt sør i Europa

hvis ikke det går, så er fortsettelsen sånn:

2. Privat sjåfør/vaktmester/mann (av praktiske grunner...)

3. Sommer, i løpet av natta!

4. Kommunal veg helt til døra (så er det ikke mitt ansvar å strø)

5. Plutselig og voldsom forkjølelse så jeg ikke kan gå utafor døra før bakken får litt mer normal form (ikke innmari ønskelig, men...)

og om ikke noe annet blir oppfylt:

6. Neglebørste så jeg kan få vekk noe av strøgrusen jeg har fått under negla.

Åh, sånt no irriterer meg så innst inni! Nå kommer jeg ikke til å få sove heller....

Slutt på mus!

I et desperat forsøk på å fange oppmerksomhet... Det ser altså ut som det er gått tom for mus i skapet i gangen! Fem stykker ble knerta mellom lille julaften og "lille nyttårsaften", og pappa har vært her minst fem ganger for å tømme fellene. I kveld da jeg kom hjem fra øvelse kvinnet jeg meg opp og åpna skapdøra for å sjekke fangsten -ingen ting! Så kanskje alt rotet mitt snart kan flytte tilbake fra midt på kjøkkengulvet og inn i skapet igjen? Det hadde vært årntli' fint. De fem rakkerene må ha kost seg skikkelig inni der ei stund før jeg innså hva som måtte til, både skolissene i danseskoa mine og gamle eksamensoppgaver har blitt fortært. Så det har i allefall blitt litt mindre rot! Skulle sikkert ha tatt bilde av de tomme musefellene og lagt ut her, men ærlig talt a gitt. Da må jeg jo reise meg opp!

Maren er i Egypt nå, men jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, jeg får lov til å tilbringe hele helga på Granvang med Jaren! Men for all del, det er ålreit det. Sikkert lurt å få øvd litt i allefall. Men litt sol og strand hadde i grunn ikke gjort noe nå kjenner jeg. Men, noen er jo nødt til å jobbe og slite (bare jeg får fri hver fredag er det greit... :)

Ble kjempeglad da jeg logga meg på her i stad, jeg har fått min første kommentar på bloggen min, takk Mari! Så hvis flere har lyst til å glede meg så er det altså så enkelt: legg igjen en kommentar! Så veit jeg hvem som har sett på bloggen min også!

Flere bilder!

Denne gangen fra akevittlag hos Karl. Bildene er stjålet fra Mari, det var mye bra å velge i. Trur jeg lar bildene tale for seg selv...

Bilder -om de vil eller ikke!

Siden jeg ikke lar meg stoppe, men heller lar meg irritere av tekniske problemer kommer det nå bilder fra nyttårsaften (i en eller annen form). Det kommer forhåpentligvis også snart bilder fra gårsdagens akevittlag hos Karl, men siden jeg aldri har med meg kamera sjøl, må jeg denne gangen få tak i Mari sine...

Januar....

Det var jommen slitsomt å komme i gang igjen etter jula! Eller, egentlig var det godt å komme i gang igjen, det er bare det at jeg må stå opp så tidlig. Det var skikkelig tungt, men i mårra har jeg fri! Da skal jeg få gjort mye da! Fristen for å sende inn partiturer til Hedmarks- og Opplandsmesterskapet stresser meg no jøtt for tida, særlig siden jeg bare har ett partitur... De tre andre må jeg klippe og lime el no. Akkurat det skjer neppe innen fristen på lørdag.

Jeg har fått Maren sine bilder fra nyttårsaften! Der var det mye interessant! Men det mest interessante av alt er hvor mange ganger jeg har prøvd å legge ut noen av dem uten heldig resultat... men det kommer vel!

Nyttårsfeiring

Nyttårsaften med Marens venner ble bra (bare synd vi glemte noe å tenne på rakettene med...). Her koser Sigmund, Marita og Maren seg med tapasrester. Vi brukte Maren sitt kamera, så det kommer flere bilder bare jeg får tak i dem!

Hvis noen savner en nøkkel, en hårbøyle (den klemte vel bare allikevel), en stor Cola-flaske med mystisk innhold, en telefonlader eller andre ting jeg ikke har funnet ennå, bare ta kontakt!

Ny blogg!

Nytt år, nye muligheter, ny blogg!