onsdag 26. november 2014

Bryllup -Takkekort

Takkekortene bestilte vi fra fotoknudsen. Ikke de mest spennende, men disse traff best i skjæringspunktet mellom "ikke sinnsykt dyre" og "lilla og med bilder inni". Takk nok en gang til Rohan for knallfine bilder!



Å skrive takkekort var skikkelig antiklimaks, og en definitiv slutt på en lang reise. På mange av kortene var den trykte teksten nok, og det holdt at vi skrev navnene våre. Og fant postadressene...


Vel, helt definitivt slutt er jo ikke bryllupsprosjektet. I april reiser vi til Roma på bryllupsreise!


fredag 21. november 2014

IKT i skolen: Klasseblogg

Dette innlegget er et arbeidskrav i MOOC'en IKT i læring. Innlegget skal "bedømmes" av to medstudenter i kommentarfeltet.

(Beklager på forhånd for et bildeløst innlegg -se for deg søte barn med PC!)

De tre siste årene har jeg opprettet en klasseblogg for klassen/gruppa mi. 

2013/2013, 4. og 5. trinn: Klassetreet 
2013/2014, 5.-7. trinn: Favorittbok
2014/2015, 5.-7. trinn: Linkeblogg

Det er mange fordeler med en klasseblogg:

-Deling av linker. I år jobber jeg på en skole uten LMS (learning management system). Det er heller ingen selvfølge at elevene her (5.-7. trinn) har en egen mailadresse. Vi måtte derfor finne andre måter å dele linker og nettsider vi ønsker at elevene skal bruke. Det går selvfølgelig an å dele ut eller henge opp en lapp med linker, men jeg synes det gikk unødvendig mye tid til å hjelpe elevene til å få med alle bokstaver og tegn... Slik ble klassebloggen www.567ems.wordpress.com til. Denne bloggen er altså i første omgang en samling linker, og ikke et sted der elevene får skrivetilgang. Bloggen ligger åpen for alle, så langt har det gått bra. Det KAN bety at uvedkommende kan begynne å skrive i vår EtherPad med ord om kroppen, men jeg tror det er relativt uinteressant for de aller fleste. Om det skulle skje, avslutter vi bare EtherPad-oppgaven, og kanskje vi får tatt oss en prat om sikkerhet på nett samtidig. Linkebloggen er kanskje det bloggformatet jeg er minst fornøyd med, men også det mest nødvendige.

-Variasjon. For noen elever blir oppgaver mer spennende med en gang de foregår på nett, samme hvor ulogisk det egentlig er. De gjør jo nøyaktig  det samme som på papir, for eksempel EtherPad-oppgaven jeg har beskrevet tidligere. "Marte, kan jeg få fortsette å oversette ord hjemme i kveld?" Enough said!

-Involvering av de hjemme. Jeg jobber på en leksefri skole. Det krever altså mer av foresatte å holde seg oppdatert på hva ungene holder på med på skolen. Bloggen kan være et sted foresatte kan gå inn en gang i blant for å kikke, eller elev og foresatte kan kikke innom sammen i løpet av ettermiddagen. Da jeg drev bloggen om klassetreet jobbet jeg på en utenlandsskole, og via bloggen kunne besteforeldre og andre i Norge følge med på hva vi holdt på med. Elever på ferie midt i skoleåret kikket innom, og jeg oppdaterte også på hvordan det gikk med treet mens elevene var på påskeferie. 

-Følge med på ting over tid. Klassetreet skrev vi i utgangspunktet om hver uke, hele skoleåret igjennom. Det er klart det ble mye drøvtygging, og det var en utfordring for meg å finne et nytt fokus hver uke gjennom hele vinteren.... En elev hadde i oppgave å studere og følge med på treet hver uke, og å blogge om det på fredag. Jeg kan ikke si noe annet om at resultatet ble veldig søtt. Det var veldig nyttig for oss å bla bakover i bloggen for å se treets utvikling. Å huske mange måneder tilbake og se de store linjene trenger elever på barneskolen hjelp til. 

-Skriveglede! I fjor skrev vi en bok-blogg, der vi skrev bokanmeldelser og korte anbefalinger. Og plutselig var det noen som gledet seg til å skrive, og skrev mye lenger og bedre enn de pleide. Disse elevene skrev mye på PC til vanlig, så dette kom nok av at noen skulle se på arbeidet. Denne effekten slo selvfølgelig ikke ut hos alle, men det er langt mellom de undervisningsoppleggene som treffer alle elevene på en gang. Bloggingen traff noen, for andre var det helt som en vanlig skriveoppgave. Favorittbok-bloggen hadde for øvrig fungert mye bedre på et sted med et stort bibliotek!

-Digital trening. Jeg har endt opp på wordpress-plattformen tre ganger på rad. Dette kommer nok av et snev av latskap fra min side. Jeg mener allikevel at en del funksjoner, som å laste opp bilder, lage linker, og poste innlegg er nokså like fra plattform til plattform. Det sies ofte at unger i dag er så drevne digitalt og tar slike ting instinktivt. Det  har ikke stemt i de tre gruppene jeg har blogget med. De er ikke så redde som voksne kan være, men de trenger å øve på slike ting. Jeg kunne godt tenkt meg å få mer ut av kommentarfeltet, det har så langt blitt litt stemoderlig behandlet. Det skal jeg jommenmeg prøve å få til! :) 

IKT i skolen: Mitt første møte med EtherPad

I MOOC'en (=Massive Open Online Course) IKT i læring har jeg de siste ukene blitt kjent med for meg nye, digitale hjelpemidler. Blant annet har jeg fått prøve å lage skjermopptak med Jing, og jeg har fått stifte bekjentskap med EtherPad (jeg har brukt Høgskolen i Sør-Trøndelag sin versjon, her). EtherPad er et enkelt dokument som tåler at flere skriver samtidig. Hver deltaker kan legge inn navn og velge seg en farge, slik at alle kan se hvem som skriver hva. Glimrende til ulike typer samskriving, med andre ord.

For meg er det viktig at det jeg gjør i MOOC'en raskt kan tas i bruk i klasserommet. Jeg har lite undervisning i år, så 5. og 6. trinn på finne seg i å være prøvekaniner. Rammene mine er altså kort fortalt, for de som ikke kjenner meg: 11 elever på 5. og 6. trinn, på sprikende nivå både i engelsk og digitalt. Skolen har et klassesett med bærbare datamaskiner som ofte er ledig, og vi har digital tavle i klasserommet.

Hele skolen har kroppen som tema, så det var naturlig å ta utgangspunkt i dette. Jeg gjorde klar en EtherPad med en del norske ord om kroppen, som jeg ønsket at elevene skulle oversette til engelsk.

Bildet er tatt med Jing (og blir veldig smått...)


Jeg laget så en instruksjonsvideo med Jing: http://screencast.com/t/FXSZcbXk1ZuL Jeg trodde jeg hadde forberedt meg grundig før jeg satte i gang, men det skulle vise seg at jeg godt kunne ha gjort forberedelsene enda grundigere. Det ble en del ekstra lyder på opptaket siden jeg ikke har noen ekstern mikrofon, og jeg kunne sikkert gjort et opptak til av videoen, men skitt au. 

Så la jeg ut link til både EtherPad'en og videoen på bloggen vår

Bloggen har vi i mangel av andre steder å dele linker

I engelsktimen trengte elevene ingen annen introduksjon enn "Gå inn på bloggen, resten finner du der". Jeg skjønte fort at jeg burde ha lagt linken til videoen øverst av de to linkene. Unger klikker visst automatisk på den første linken, det burde jeg ha tenkt på... Det var et absurd øyeblikk da stemmen min begynte å strømme ut fra elevmaskinene!

7-8 elever jobbet i EtherPad'en samtidig, de resterende gjorde ferdig arbeidsark eller surret seg inn på glosetyggeren. Mange elever syntes det var fryktelig rart å kunne se hva de andre skrev samtidig, og trodde det måtte være noe feil. Noen måtte selvfølgelig benytte seg av muligheten til å fjerne det jeg eller andre hadde skrevet. Det var vanskelig å finne ut hvem som holdt på med det, men det sluttet å være morsomt ganske rakst. For mange var chat'en det mest spennende. Chat-funksjoner finnes det snart over alt, så dette må da være et tegn på at elevene ikke er så"digitalt bevandret"? Etter hvert klarte de fleste elevene å ha fokus på oppgaven; å oversette fra norsk til engelsk. Etter som ordene ble oversatt, begynte noen å legge til flere ord på norsk som jeg ikke hadde tatt med. Slik ble ordlista vår nivå-differensiert. 

Mine ord i knall grønt. Rompe og pupper er veeeldig flaue ord når du er 10-11 år :)

Timen var morsom, og vi lo mye. Særlig når to elever startet på ord samtidig, slik at pupper - boobboobs, var det vanskelig å holde latteren tilbake. Det er fortsatt en vei å gå før elevene ser alle mulighetene som EtherPad og andre samskrivingsverktøy gir, men jeg tror det vil gå seg til etter som jeg forandrer formen på oppgaven. Neste gang kan de kanskje få i oppgave å skrive en sammenhengende tekst sammen? Det er også et alternativ å dele elevene inn i grupper. Det hadde vært mye enklere å få til om jeg kunne sendt linker til de ulike EtherPad'ene til elevene på mail, men det skal nok la seg gjøre via bloggen også. 

Et hjertesukk: 16 personer kan jobbe i et EtherPad-dokument samtidig. Hvorfor i alle dager finnes det da ikke 16 ulike farger? Makan.

Min plan videre er å sørge for at hele lista blir oversatt, for så å printe den ut via Word. Elevenes plan er å møtes på chat'en i kveld. Akkurat det er jeg litt spent på.... 

onsdag 19. november 2014

Bryllup -Dagen derpå

Bryllup og bryllupsfest var overstått, men vi hadde jo fortsatt gjester! Vi valgte enkelt og greit å invitere alle som hadde lyst og mulighet til Super Brunch på La Pomme. Mange var innom, noen kort og noen lenge, og alle hadde mulighet til å bli gode og mette.

Outfit of the day var en av bryllupsgavene!




Det synes jo godt at fotografen måtte rekke et tidlig fly, men sånn er livet. Det ble mye og god mat, litt ekstra skravling, og gjestene fikk gjort praktiske avtaler om hjemreisen.For vår del var det veldig fint å få tatt ordentlig farvel med gjestene.

Noen (dvs. mamma) prøvde seg på finsiktet kasting av brudebuketten. Vi fikk den igjen i juli, for å si det sånn :)

mandag 17. november 2014

Søndagssola

Det var så fin sol i Svolvær på søndag. Vi så soloppgangen til frokost rundt halv ti, og kom oss ut en tur for å kjenne at sola varmet.





På vei hjem stoppet vi ved Lofotkatedralen i Kabelvåg for å ta noen bilder:



Du vil bli savnet, sola! Heldigvis kan det være fint i mørket også:



onsdag 12. november 2014

Bryllup -Middag og fest

Etter kirka tok vi buss til slottet. Vi hadde handlet inn sjokolade og søt boblevin, og bakt vannbakkels med parmesan til de som var litt sultne. Fineste Vanessa stod for finishen mens vi var i kirka.




Mens gjestene minglet, hadde vi fotoshoot i "hagen" med Rohan. Litt vått, men det gikk veldig bra. Vi rakk også å ta et gruppebilde i regnværet, et fint minne til senere!

Omar og hans medhjelpere hadde laget en nydelig marokkansk buffet. Det var som å komme inn i et rom fra 1001 natt, eventuelt teltet til Sjeik Ben Reddik Fy Fasan. Jeg har dessverre ingen bilder herfra, det var mer enn nok å passe på kjole og mat og alt annet! Vi tenkte at når folk først har valgt å reise såpass langt, så tåler de også noe annet enn den tradisjonelle bryllupsmiddagen med steik, saus og potet. Maten var SÅ god, jeg angrer ikke ett sekund! Jeg tror jeg rakk å smake på det aller meste før det ikke var plass til mer i kjolen... 



Marit forteller/utleverer om hvordan vi møttes :)

I løpet av middagen var det både taler, filmsnutter og musikkinnslag. Even og Johan spilte og sang What a wonderful world i litt for lite lys, og tidligere kollega Marit fortale om da Eivind og jeg møttes på jobb! Toastmaster Tomas klarte å holde styr på alt sammen, innimellom runder bortom buffeten. 

Etter middagen fikk vi servert søt, marokkansk te. Vi skulle jo spise kaker rett etterpå, så vi så ikke helt behovet for en egen dessert. Eva og Vansessa satte frem kaker mens vi spiste, så da middagen var ferdig kunne vi bare åpne skyvedøra:



For at maten skulle få synke, la vi inn bryllupsvalsen mellom middagen og kakene. Vi klarte ikke å velge vals, så vi hadde tre... "Married life" fra filmen Up, Vamp sin Liten fuggel og Mitt hjerte er ditt sunget av barndomshelten Maj Britt Andersen. Jeg er så glad for at vi valgte å bruke alle tre! Vi rakk å valse med ganske mange, og enda rakk jeg aldri å valse med pappa. Skjønner ikke folk som klarer seg med èn vals! Siden vi aldri rakk å øve, så rakk vi jo å komme inn i valsingen også før det var over.


Da valsingen var overstått, var det klart for kakeskjæring. Vi klarte det, og kaka falt ikke sammen i prosessen! 


Bryllupskaken ble laget av en nato-frue i Mons, og da alt annet skar seg dro Eva og Johanna avgårde tidlig lørdag morgen for å hente den. Hva vi skulle gjort uten hjelp fra familie, venner, kolleger og naboer denne helga vet ikke jeg... Når det er sagt, kaka var verdt alt styret! Den hadde fire lag med fire ulike smaker: Sitron-marengs, sjokolade-mint, sjokolade-appelsin og vanilje-jordbær. Vi var mange som spiste kake hele uka etter bryllupet også, det var virkelig mye kake! Ypperlig frokost... :) Mini-cupcakes var fra cupcake-stedet vårt i Waterloo; M-joy cupcakes. Jeg husker ikke helt smakene, dessverre, men tror det var vanilje, sjokolade og fersken. Kransekakene kjøpte vi på sjømannskirka, pralinene kom fra fabrikkutsalget til Neuhaus, og den veldig belgiske kjeksen speculoos var også tilgjengelig til kaffen. 

Kaffe og kaker ble nytt både på terrassen og innendørs. Johanna organiserte dette bildet, og nesten alle rakk å sette fingeravtrykket sitt her i løpet av kvelden. For en fantastisk idè, og for et fint minne å ha med seg fra bryllupshelga!


Jeg velger å la dette bli det siste bildet fra kvelden :) Utover kvelden ble det mye dansing, særlig til Abba, Sigmund prøvde å lære mamma twerking, noe som ikke gikk akkurat som planlagt, noen klarte å drikke ei hel flaske vin for første gang i sitt liv, og det ble Lucia-posering foran kandelabrene. Fantastiske folk ble igjen helt til slutt for å rydde, og de var jammenmeg på plass igjen søndag morgen for å ta resten. Vi kunne ikke ønsket oss en bedre bryllupsdag!

tirsdag 11. november 2014

Åpning av Eltoft montessoriskole

Fredag 7. november hadde vi offisiell åpning av den nye skolen vår. Det aller meste av byggingen er ferdigstilt nå (for denne gang...) og vi er godt i gang med skoleåret.

Vi startet kvelden med åpen skole. Da slipper folk å lure på om dette er en sekt, selv om det kanskje var et større problem på Toten enn her, og alle kunne få se hvordan et montessoriklasserom fungerer.


  Disse gutta her, altså! Fullt fokus på vannets kretsløp nesten hele veien, selv med massevis av skravlende voksne rundt seg!




De to nederste bildene er tatt av Hans Rich. Andersen, pappa på skolen her som tar knallfine bilder som han deler med oss!

Etter åpen skole samlet alle seg i gymsalen og den nye matsalen. Det ble fullt! Elevene i 1.-4. sang I Bakvendtland, og hele skolen sang "Venner" av Halvdan Sivertsen. 

Foto: Hans Rich. Andersen

Det ble hvalgryte og multekrem til alle fremmøtte (rundt 300 stk?), noe denne gjengen og flere til har ofret blod, svette og tårer for å få til:
Foto: Hans Rich. Andersen

Utover kvelden ble det mange (og noen lange) taler, lykkeønskninger og takksigelser til alle som har vært med på å gjøre Eltoft montessoriskole til en realitet. Det er skummelt å skulle plukke ut bare noen, men jeg tror det gikk sånn høvelig greit. 






De 6 siste foto: Hans Rich. Andersen

Og, vi spiste kaker til vi nesten trillet hjem! Rosinen i pølsa var denne kaka som 5. og 6. trinn har bakt i mat og helse, og som vår eminente kjøkkenansvarlig Elin-Grethe har pyntet: 
Foto: Hans Rich. Andersen


Måtte fortsettelsen bli minst like bra som oppstarten!

onsdag 5. november 2014

Bryllup -velsignelse i sjømannskirka

Klokka 14.00 var alt så klart som det kunne bli. Brudepikene June, Martina og Mari, jenter fra klassen min, hadde tilogmed fått sløyfebånd i livet fløyet inn fra Norge. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om det var de eller jeg som var mest spent i dette øyeblikket...


Pappa var med, litt spent han også tror jeg. Det ble aldri sånn at vi fikk valset senere på kvelden, så jeg er glad for at vi gikk sammen opp midtgangen.


 Kjoleslepet i all sin prakt. Ett av de få bildene der hele slepet synes.


Sjømannsprest Dag var i tillegg til å være prest fotballkamerat med Eivind og pappa i klassen min. Han holdt en helt fantastisk seremoni; morsom, alvorlig og personlig. Roppert ble også tatt i bruk :)


Mari og Eigil leste tekst i kirka. En annen Mari spilte kornett til salmene, Pål Anders spilte Gabriels obo, og Elina var organist. Så hyggelig at alle roller ble bekledd av venner og familie!


En velsignelse i kirka er til forveksling lik en vielse. Vi hadde ikke egne løfter, men gjentok etter Dag (det hadde vi øvd mye på, det hadde vært sååå flaut å gjøre feil!). Sindre var ringbærer, og vi fikk heldigvis ringene på sånn omtrent i allefall.



Ute hadde en smart mamma sørget for såpebobler, og vi fikk mengder av gratulasjoner og klemmer. Det ble også tatt en hel del bilder.




Littegrann slitne av å smile :)