Sjømannskirka i Waterloo er ikke en tradisjonell, vakker kirke. Den ligger midt i et stort kryss, og har Carrefour og Mc Donalds som nærmeste naboer. Men, sjømannskirka er hjertet i den norske kolonien i Waterloo, og vi kjenner alle de som jobbet der ganske godt fra skolen og fotballtrening, så valget var enkelt.
Kollega Lotta, søster og forlover Maren og hennes venninne Marita var med meg til kirka i ganske god tid før alvoret startet. Fotograf Rohan var så klart med!
Sminke og hår ble ordnet etter alle kunstens regler, og vi fikk på kjole og sko. Det ble også tid til kaffe og champagne! Alt smakte hårspray, men sånt kan man ikke ta hensyn til.
"Våre" musikere Elina, Mari og Pål Anders og deres partnere var også tidlig på plass for å øve. Når organisten bor i Waterloo og kornettisten og oboisten bor i Oslo, ble det første og siste øving en time før seremonien. Det holdt i massevis for flinke folk!
I mens vi dillet og dallet (og var vitner til en kollisjon i krysset ute og tilhørende slåsskamp), var Eivind med bussen vi hadde leid. Gjester ble plukket opp på to ulike hotell, og han hadde kontroll på blomstene til brudepikene og knapphullsblomstene til guttene. Brudebuketten hadde vi allerede plassert i kjøleskapet på sjømannskirka.
Vi ble klare i tide med både hår, sminke og påkledning, og pulsen begynte å banke da alle gjestene hadde satt seg på plass i kirka...
Fortsettelse følger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar