Bryllup - lokalet

Vi ønsket å ha bryllupsmiddagen og festen på slottet der vi bodde. Hvor ofte kan du invitere til bryllupsfest hjemme på slottet, liksom?

Slottet er en del av Campus Argenteuil, og har i mangemange år blitt litt stemoderlig behandlet. Når sommerferien i tillegg har startet... Det var litt jobb, ja. Heldigvis kom mamma, pappa, Anne og Rolf tidlig onsdag morgen, klare for kamp etter et døgn i bil.

Uten dem tror jeg kanskje ikke det hadde blitt noen bryllupsfest...

På onsdag kveld, mye senere enn planlagt takket være noe flyplasstrøbbel, kom også Maren, Marita og Sigmund. Vi spiste sammen på en av favorittrestaurantene våre i Waterloo, Le Jardin d'Asie.

Med hjelp av denne gjengen og gode kolleger, fikk vi Mozart-salen festklar! Ikea-dukene var lånt, og hadde blitt brukt i en konfirmasjon tidligere, så de ble rett og slett ikke bedre samme hvor mye vi strøk.

Forberedelsene til bryllupet startet selvfølgelig ikke uka før. Vi hadde planlagt og jobbet i over et år da vi kom fram til juni 2014. I august 2013 fikk alle som skulle bli invitert en advarsel, slik at de fikk god tid til å bestille fly og hotell. Å gifte seg i et land der du ikke kan kommunisere med folk, er ikke akkurat å velge minste motstands vei. Men, vi ønsket å vise fram Belgia og vårt liv der til venner og familie, og gi dem et spark bak for å komme seg ut på tur! Vi inviterte rundt 85 stykker til middag, og forventet at rundt 40 ville ta turen nedover. Overraskelsen ble stor da nærmere 70 stykker takket ja, og vi måtte visst bestille litt mer bestikk og dekketøy... I tillegg kom kolleger til kaffe og fest, så vi endte opp med et ganske stort slottsbryllup :)

Vi valgte bevisst å bruke nettverket vårt til det aller meste av oppgaver, slik visste vi hva vi fikk, vi kunne kommunisere tilstrekkelig, og det ble veldig få "utenforstående" som hadde noe med bryllupet vårt å gjøre. En god kollega lagde fine program, bordkort og andre trykksaker. En annen kollega tok oss med på shopping på Nato-basen i Mons der vi fikk drikkevarer til en latterlig billig pris, og satte oss i kontakt med kakebakeren vår. En tredje kollega ararngerte quiz på Snug for alle gjestene våre på fredagen. Venner fra Norge spilte i kirka, sammen med nabo og kollega Elina som tok på seg jobben som organist. Korpskollega Rohan jobbet som fotograf hele helga, Vanessa som vasker på slottet organiserte blomster, og tok seg av alt praktisk på lørdagen. Noen fikset hår og sminke, andre lagde spillelister og noen tok bilen grytidlig lørdag morgen for å hente kake! Maten stod mannen til kollega Eva for, jentene i klassen min var brudepiker, og presten var også far på skolen. Vi var omringet av gode venner hele bryllupshelga vår, og jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å gifte seg. 

VI ER EVIG TAKKNEMLIGE!